25.07.2011

Dager med stillhet...

I helgen var vi på hytta.
Der er ikke strøm, så alt som skjedde fikk vi med oss
via radioen.

Lørdag gikk jeg og mamma for å lufte tankene.
Det virket som naturen sørget sammen med oss.







Og for bare noen uker siden, gikk Jens Stoltenberg på disse steinene ved elva,
Hvem skulle da tro at det skulle deles sorg her, på de samme steinene.


Det var en tung dag på jobb i dag. 
Det føltes så utrolig lite greit å nesten bare skulle snakke og "ting".
Men da klokken var 12, var det godt å holde portene litt nede, dele stillheten
mens lyset på disken brant for alle de rammede.
Og i kveld så vi et helt land som sto sammen for å gå i fakkel/rose tog.

Vi  vil bære det i oss. 
Alltid.

Når det føles så forferdelig for oss (som ikke kjenner noen som er rammet)
Må det være uutholdelig for alle som har mistet noen.
Igjen, alle varme tanker til alle rammede og pårørende.

Av respekt, vil det fortsette å være stille her inne en stund.

-Amalie