28.07.2014

En hjelpende hånd

(Translation HERE)

I den store sammenheng finnes ikke interiør viktig. Ikke i det hele tatt.
Livet er ikke en selvfølge, og noen ganger må noen av oss kjempe helt i fra starten av.

For over et år siden fikk jeg et oppdrag i å planlegge- og innrede et barnerom.
Mammaen ventet gutte-tvillinger helt på tampen av vinteren i år.

Ting gikk ikke som planlagt og guttene måtte melde sin ankomst i November i fjor, altså alt for tidlig.
Å bli født så tidlig er en hard oppgave å få, og det er tøft for både liten og stor.
Guttene har måttet kjempe sammen med sine foreldre hver eneste dag i starten av sine liv, noe som har satt spor.

Martinus har i dag fått komme hjem fra sykehuset, mens Ludvig må vente litt til før han er helt klar for å komme hjem.
De to fantastiske guttene har- og får litt andre behov enn mange andre babyer, noe som også betyr at ting i huset må forandres på.
Barnerommet har naturlig nok blitt minsteprioritert og har derfor stått urørt.

Å stå sånn på sidelinjen å ha så lyst å hjelpe guttene i kampen de har hatt.. Det er så vondt å ikke kunne gjøre noe.
Men så fikk interiør en helt ny betydning.
Guttene har sammen med sine foreldre kjempet seg gjennom de første månedene av sitt liv og nå skal jeg få lov til å gjøre det jeg kan for å hjelpe.
Jeg har tatt malekosten fatt og sammen med samarbeidspartnere skal jeg lage et komplett barnerom i gave til denne fine familien.

Jeg har fått noen sponsorer (TUSEN takk!), men mangler litt for å gjøre rommet komplett.
Har din butikk lyst å hjelpe, så send meg en mail: post@amaliefagerli.com
(Det sponses i produkter)

Det kommer selvfølgelig bilder når rommet er ferdig :)

Bildet er av meg og Ludvig da jeg fikk besøke han på sykehuset for en liten stund siden 

Foto: Mammaen 
 ♥