31.10.2016

Innbruddet



Så..Hvor skal man begynne..?
Vi har opplevd det som føles som et mareritt. 
Å parkere utenfor huset søndag kveld, lykkelig uvitende om hva det er som venter oss i det vi setter nøkkelen i døra og vrir om.

ALT av dører, skuffer- og skap i hele huset står på vidt gap.
Det går noen hysteriske sekunder før det går opp for oss- og Fredrikke skriker: "Mamma, vi har hatt innbrudd!".
Sammen med jentene mine, som jeg holder så hardt rundt som bare en hysterisk mamma kan, 
står vi og gråter i gangen mens Ole Johnny suser rundt i huset for å orientere seg om hva som egentlig har skjedd.
Klær og sko er kastet ut over gulvene, og på kontoret flyter det med alt vi har lagret i skapene.
Ole Johnny ringer til politiet, og for å få trøste- og roe ned de stakkars livredde jentene våre, 
tar jeg dem med meg til mamma og pappa (som heldigvis bare bor 2 minutter unna!).



Ole Johnny sjekker huset - er noe borte, eller er dette kun faenskap?
Noe av det første jeg tenker når det begynner å gå opp for meg hva som har skjedd: 
"Fy faen - dette må være resultatet av dårlig karma for å drive en interiørblogg". 
Men! Sånn er det "heldigvis" ikke. 
Ingenting av interiør, data- eller TV utstyr er rørt. 
De har ikke ødelagt noe (bortsett fra vinduet de brøt seg inn gjennom), 
men de har rundstjelt oss for alt av gull, sølv og smykker (de er tydeligvis glad i "juggel").
Det som er mest sårt er alt arvegodset de har stjålet fra meg.
Bunadsølvet og en gullring - alt arvet fra min kjære farmor. Ting man ikke kan sette en prislapp på - og som jeg aldri vil få tilbake.

Og vi er ikke alene om å bli robbet for dette denne helgen. Flere hus i området har fått gjennomgå.
I følge politiet er dette profesjonelle tyver som bryter seg inn- og bruker 5 minutter på å ta det de skal ha før de så forsvinner.


Dagen i dag har vi brukt på å prøve å kvitte oss med de fysiske sporene av tyveriet.
Ole Johnny og jeg har ryddet, og mamma har hjulpet med å vaske (huset har aldri vært renere).
Nå er det de psykiske sporene de har satt som må ut... Og DET blir ikke lett.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive følelsen man har etter at uvedkommende har trampet rundt i huset ditt, 
kastet alt utover og forsynt seg med det de vil ha.
Trygghetsfølelsen er helt på bærtur - hvordan i all verden skal man føle seg trygg i et hjem som noen har brutt seg inn i?
Og hvordan skal man klare å overbevise jentene om at tyvene ikke kommer tilbake?


Tusen takk til mamma og pappa for husly, trøst og hjelp det siste døgnet - jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten dere!
Tusen takk for alle trøstende meldinger, mailer og kommentarer . Jeg har ikke fått svart på halvparten, men vit at jeg får de med meg - og de varmer.
En ting er sikkert - det finnes flere gode folk der ute enn det finnes tyver!

-----

Vi bor på en liten plass - hvor folk elsker å prate. Et innbrudd er juicy news på bygda.
Dette er ikke noe jeg har bedt om ved å interiørblogge. Dette er bare noe jævla tjuvpakk som så sin mulighet da huset vårt var mørkelagt i helgen.
Jeg ber deg om å respektere dette - det er ikke verdens undergang, men vi har noen tøffe dager foran oss.

Til slutt vil jeg sende noen varme tanker til de andre husene som fikk uønsket besøk i helga - jeg føler med dere!

1 kommentarer:

Anonym sa...

That is the actual twin period area rolex replica sale letting you exchange the replica watches sale backwards and forwards in between 2 cheap replica watches areas along with a little the switch it is replica watches how the corporation technical engineers experienced rolex replica as well as, obviously, replica watches in your mind. We value the actual simpleness as well rolex replica sale, in order to rolex replica sale Girardin.

Legg inn en kommentar

Noe du lurer på?
Send meg en mail på post@amaliefagerli.com, der får du svar!